Det vrimler av helleristninger i Gjerpen. Men de store gravhaugene ser vi ikke. Hvordan kan det ha seg at Gjerpen hadde sin storhetstid i bronsealderen? En tid vi ikke ser så mye av i Solum?
I jernalderen derimot bor makta på Klyve og Bjørntvedt. På vestsida ligger tydelige minner om de aller største høvdingene i oldtida – i hele Telemark.
Forklaringen ligger i havgapet.
Foto påsken 2026: Utsikten fra toppen av bygdeborgen på Rugtvedtkollen ved Klyve, med Frierfjorden i det fjerne.
Til alle tider (etter istida) hadde folk havgående farkoster. I vår tid er det en nyhet! Selv i pionertida, i eldre steinalder, forteller arkeologene nå at de første innvandrerne padlet hit i båter av skinn. Deres kultur varte i tusenvis av år. De kjente hverandre; levde noenlunde likt med likt verktøy herfra til Alpene. De kom hit for maten.
Senere kom nye kulturer i bølger. Det var de som skulle handle, plyndre, krige og/eller bosette seg. Trafikken fra havet endret seg med landhevingen. I det gryende jordbruket i steinalderen hadde Gjerpen den beste sandholdige jorda og var tidligst igang. Dit kom de første besøk sørfra av havseilende større kulturer. Vi kan se det fra Løberg.
Fram mot bronsealderen hadde Gjerpen en mer innbydende seiling fra havet. Til Løberg gikk den over Porsgrunn, inn rundt Borgåsen. Lettere å gå der enn mot strømmen opp til Norsjø, selv om det nok var noen i bronsealderen som tok den turen også.
I jernalderen var Solum kommet seg tilstrekkelig opp av havet til å fø flere innbyggere. I folkevandringstida kom nye innvandrere med nye kunnskaper, verktøy og ferdigheter. Høvdingene lenger oppe i Telemark, med rike jaktmarker, de hadde kostbarheter sterkt ettertraktet av herskere ute i Europa. Med myrmalmen, jern og slipestein økte strømmen av varer nedover Telemarksvassdraget. Da satt høvdingene på Klyve best til og ble de rikeste.