… fortelles det i «Bygdeborger» – en kulturminnekategori til begeistring og besvær, av Alma Elizabeth Thuestad, Jan Brendalsmo, May-Liss Bøe Sollund og Torgrim Sneve Guttormsen. (side 302)
Artikkelen står i det arkeologiske tidsskriftet HEIMEN bind 53 Universitetsforlaget 2016. Det er en arkeologvitenskaplig oppsummering av alt arkeologene har skrevet om bygdeborgene til nå. Til slutt får vi vite hvor arkeologien står i synet på bygdeborgene i dag.
De runder av beretningen om litteraturen (side 305) med Stian Finmarks masteoppgave fra 2009 om bygdeborgene rundt Skiensvassdaget. Der utvidet Finmark den gjengse tolkingen, om at de var forsvarsverk, til at de også kan ha hatt flere andre formål.
Det sier de fire seniorarkeologene seg nå langt på vei enige i. Men dermed ramler også vitenskapen deres sammen i noe postmoderne filosofisk, en vei videre der kulturformidlerne lokalt kan si hva de vil. Fint å vite når vi skal se nærmere på dem senere. Her er konklusjonen, dagens vitenskaplige syn på bygdeborgene:
«Det vi ser for oss er at arkeologer og andre fagområder tar i bruk en mer entydig vitenskapelig tilnærming til bygdeborgene. Dette gjelder spesielt innenfor forskningen. Det vil imidlertid også være viktig for formidlingen, og der har kulturminneforvaltningen en nøkkelrolle. Først da vil vi kunne komme nærmere en forståelse av det vi oppfatter som et mangefunksjonelt objekt i tid så vel som i rom. Vi mener at kulturminneforvaltningens begrepsbruk er tilstrekkelig nyansert til å være dekkende for alle de funksjoner som til forskjellige tider har vært tilknyttet disse lokalitetene som i dag samlet betegnes bygdeborg. I formidlingen av slike anlegg til lokalbefolkningen, som ofte setter stor pris på sin bygdeborg, vil en slik ny forståelse av objektet vise at vi også verdsetter den lokale tradisjonen som er knyttet til stedet, men som vitenskapen så langt i stor grad har avvist.»