Disse bildene er fra Palmesøndag 2026, vår første spontane utflukt til en av bygdeborgene i Skien. Desverre skjedde det før vi hadde studert Stian Finmarks masteroppgave. Det kunne ha endt med forferdelse, på nedturen.
En turgåer mente vi kunne prøve opp langs ovarennet på Rugtvedtkollen.
Etter alle trappetrinnene lot det seg gjøre å kravle seg helt opp til det flatet ut på toppen.
Det ble en stor opplevelse å være der oppe, sletta og trærne, den fantastiske utsikten – særlig ut over Frierfjorden med Brevikstrømmen, og havet langt der ute.
Mot øst er det også storslagen utsikt mot Klyve bebyggelsene på andre sida av Skiensfjorden.
Men hvordan komme seg ned igjen? Vi fulgte en anbefaling vi fikk på telefon, mot nord der den store Telemarksbakken hadde vært. Vi klarte det, men for meg med livet som innsats. Det var ikke bare bare for en ustø 81åring å komme etter her, akkurat her!
Overalt ellers var det stupbratt, mye brattere en det kan se ut på bildet, hele veien fra toppen. Henget midt på er atskillige meter høyt.
Stian Finmark anbefaler en adkomst opp og bakenfor ovarrennet til den minste av hoppbakkene.