Rabalderkunsten på Stevneplassen i 1969

Refresh 2023 (etter 54 år…)

25. mars 2023 fant jeg noen arkivark med svart hvit negativer. De var lagt bort like etter «1 MIN STILLHET» og helt glemt. Jeg ante ikke at de fantes da kuratorer fra Høvikodden jaktet på slikt stoff til sin utstilling der i 2015. Ikke ante jeg det heller like før det nye Nasjonalmuseet åpnet i 2022. Da ringte Willi Storn meg i den tro at jeg kanskje satt på noe slikt. En rikmann og kunstsamler fra Kristiansand var en villig kjøper om jeg hadde. Negativene kunne bidra til dokumentasjon av begivenheten, så sentral den nå var blitt kunsthistorisk, sa Willi. Da han ringte husket jeg bare at jeg ikke fotograferte. Men drev med et par ting til Kunstforeningens utstilling som var starten på det hele, mens Willi & Co holdt på med sitt.

Men så viste det seg nå, at i alle disse år har disse negativene ligget for seg selv, i en liten bunke som ikke lå i en av mine permer på årstall og temaer. Akkurat som lista med de 60 medlemmene i OHM.

Fotoene forteller historier som her og der er nye for meg; jasså var det sånn det var! Dette blir litt som når arkeologene sier «Norgeshistorien må skrives på nytt» når de graver opp noe de ikke har lest noe om.

De går langt utenpå denne korte beskrivelsen av «1 MIN STILLHET» på Skiensmessen 1969 fra noen år tilbake – og endrer ganske mye på hva jeg trodde jeg husket.

1 Bakgrunn – hvordan og hvorfor

Denne nettsiden er en bredere beskrivelse enn skissen som linkes til over. Da blir OHMs utstilling i Skien Kunstforening i januar samme år starten på det hele. Dette kapitlet er fyldig beskrevet for noen år siden her.

Fotodokumentasjonen rundt OHM er upåklagelig. Særlig rundt det som skjedde i Skien Kunstforening. Det er lov å kalle denne ungdommelige storming av en vanlig norsk mellomstor østlandsbys kunsforenings nye, flotte galleri – i 1969 – som ekstraordinær. Takket være intendanten gjennom mange år, sentral norsk modernistisk maler på denne tida: Arne Stømne. Han hadde ingen problemer med å slippe åsgårdsreien til.

Denne utstillingen, og OHM, kom til og med på TV! Så dette gikk ganske så bra. Der har vi hvordan det kom seg til at Arne Stømne henvendte seg igjen i midten av mai samme år.

Så Hvorfor: En annen god venn av meg i ungdomsårene mine i Skien; messegeneral, advokat og kunstforeningsmann Einar Mollestad, hadde gitt Stømne og Skien Kunstforening et gallerirom på årets Skiensmesse. Der ville Stømne følge mønsteret fra OHM med en ujuryert kunstutstilling.

Vi var flere som kom med bidrag, eller skulle komme. Jeg begynte på en installasjon og hadde et par bilder i en montasje. Da Stømne var kommet litt igang med opphengingen, og Mollestad ikke hadde utstillere nok til å fylle resten av denne hallen, en brakke fra krigens dager, såkalt tyskerbrakke, spurte de meg om vi i OHM hadde «noe mer» vi kunne bidra med.

OHM var av enkle grunner nokså «ute» i Skien allerede. Men jeg hadde fortsatt en gjeng innsatsvillige ungdommer rundt meg i huset der jeg bodde. Likevel – siden jeg kjente Willi Storn godt fra året før, da jeg bodde i Oslo, tenkte jeg at han ville bli en god forsterkning. Da han kom, sammen med Egil Storeide, hadde de allerede kokt opp et teaterprosjekt. Noe om proletariatet og kapitalen – A/S Norsk Storebror osv. Her er vi ved hvorfor vi fikk: «1 MIN STILLHET».

2. Egil Storeide og Willi Storn ankommer Skiensfjorden

Det startet med tradisjonell rundtur i området – og fotosession.

I det store gamle huset jeg bodde i hadde jeg samlet litt av hvert som viste seg å passe i stykket deres, særlig den gamle lenestolen min i plysj og en alarmklokke. Derfra tok det helt av, kan man vel si. Jeg holdt på med egne ting, og en jobb. Egil, Willi og gjengen fra OHM dro på tokt for å finne mer som kunne passe. Willi hadde kassebil. De fant mye på avfallsplassen. En plastfabrikk på Heistad hadde avfall som vakte aller størst begeistring. Sammen kjørte de inn sine greier og skapte det som kommer i fotografiene nedover. Det ble ikke noe teater, bare teaterkulissen – og diverse «happenings». Musikk og musisering, og overfallsprosjekter. Alarmklokka ble nå og da utløst når det var passe mange messegåere i lokalet.

3. Kunstforeningens og Arne Stømnes ujuryerte utstilling

Helt nytt for meg, da jeg så de «nye» fotoene, var at også denne utstillingen, i et separat rom mot utgangen i enden av brakka, var hengt opp utenpå den svarte plasten gjengen fant på Heistad. Jeg husket bare fra da Stømne hadde bildene oppe første gang. Så hadde altså denne svarte plasten, som ble brukt på vegger og gulv ute i hallen også havnet der. Det har med andre ord foregått et samarbeid der Stømne var med mens jeg holdt på hjemme med «kassa» mi. Den ble hengt opp i pasasjen mellom hallen og billedutstillingen.

4. 1 MIN STILLHET – rester av forbruk i plastbelagt mørke

I en forhåndsomtale i TA 30. mai skriver «Tordivel» (Thor Thorsen) om Willis teaterstykke A/S Storebror: «…og … skuespillerne er hentet fra Skien og Porsgrunn». Denne forestillingen falt i fisk, naturlig nok. Folk kom inn … og gikk ut, uforberedt, i en av flere haller på en varemesse. Det de fikk se og oppleve skapte mest forundring der de ruslet rundt og forbi. Noe det var morsomt og vel verdt å observere. For en del skapte det også ettertenksomhet. Budskapet var klart som dagen. Så for enkelte ble det også harme.

Skuespillergreiene ble omgjort til diverse opptredener med hippimusikk og plutselige støt fra alarmklokka.

Fotografiene forteller hvordan det så ut i denne hallen. Til høyre Asbjørn Langeland med kamera foran kassa jeg hang opp et stykke fra gulvet. Denne var planlagt til den ujuryerte kunstutstillingen. Jeg jobbet med å gjøre ferdig denne mens Willi og de andre dro på raid og «innredet» hallen. Når folk var på vei ut hørte de høy musikk fra kassa. Krabbet de innunder kunne de reise seg opp i fosforfarget omgivelse med lys og musikk fra oven. Der oppe hadde jeg montert mitt lille stereoanlegg. Kassa var malt med blymønje, en maling og farge jeg kjente fra da jeg var til sjøss.