På plass i bybildet. En time før talene sist tirsdag:
Tittelen på verket er «1110», som henspiller på antatt stiftelsesår for nonneklosteret – kanskje også på at det ligger mye dataprogrammering bak lyden som strømmer fra høyttalerne.
Mer om prosjektet finner du på skulpturens nettside. NB: Skroll nedover, Historikken kommer under opplysningene om verket som spilles der nå. Link til 1110.
Oppdatering 8. februar 2026:
Meg som gjenferd – Skien 2025
Fra notat ved juletider: Mari og jeg var invitert til innvielsen av en lydskulptur tirsdag 11. november på Klosterøya. Rettere sagt en musikkpaviljong – og et mange millioners kunst-prosjekt som endelig skulle avdukes. Det ble utsettelser på grunn av brua over Skienselva den var planlagt sammen med. Bystyret sa til slutt nei til den, så kom paviljongen på plass.
Paviljongen ligger i hjertet av eiendoms-spekulant Einar Mos «utvikling» (typisk Skien) av det som i min tid var Union Bruk.
Den står presis der vi folkeskolegutter fra Gimsøy lurte oss ned for å lage «hytter» mellom ballene i et digert lager av avfallspapir. Det som kom dit var mest kiosklittertatur. I den fant vi mye spennende å kose oss med i skjul.
Invitasjonen kom fra Lars Mørch Finborud.
Lars har kuratert, som de sier, millionprosjektets musikkprogram. Han var også kurator for utstillingen «POP etc.» på Høvikodden i 2015 der jeg var med. Et av arbeidene mine fra den gang henger nå offentlig til skue i Nasjonalmuseet – der det er knyttet til min tid i Skien på 60-tallet, mitt motkulturelle prosjekt i byen; OHM. Lars er en av få i dag som har greie på dette. I Skien er det glemt, som med Jeppe Jensen.
Lars var denne tirsdagen i totida siste taler i en lang rekke av kunstnere og kulturbyråkrater i prosjektet. Han startet med ramse opp noen få navn på nyere tids kulturpersoner fra Skien som han hadde googlet fram. Blant disse kom det plutselig og uventet fra høyttalerne: Per Helge Berrefjord.
Ingen skjønte vel der og da hvem og hvorfor.
Roger Jensen skjønte heller ikke hvorfor – eller hva som skjedde der nede. Tilfeldigvis syklet han forbi og hadde, da han så ansamlingen, stoppet oppe i veien – omtrent der jeg knipset fotoet over. Noen uker senere spurte Roger om en oppklaring. Det var da han ringte for å høre om jeg var interessert i noe av innholdet i de nye kassene etter Jeppe Jensen.
P.S. Roger er en god venn. Disse kasssene var kommet for dagen i en siste sjekk i det nedlagte kommunale arkivet på Bergsland. De ble gitt til bruktboksalget i Gjerpen IL. På siste marked i fjor vakte de laber interesse.