Det kom ingen som helst antydning om eventuelle arkeologiske undersøkelser av storhaugene. I foredraget tok Line Grindkåsa utgangspunkt i sitt prosjekt i tilknytning «Vikingveien». Det er et samarbeid, med sikte på turistnæringen, som begynte da Vestfold og Telemark en tid var ett fylke. Hun hadde reist rundt og laget en oversikt over alle de såkalte «storhaugene» i Telemark. De aller fleste ligger i det som nå kalles «Gamle Grenland», det vil si fra Solum og nordvestover.
NB! Denne siden oppdateres, neste kapittel lenger nede: Plyndringene
Første skriftlige kilde om disse tider er Jordanes – historieskriveren på 500-tallet i Konstantinopel og hans verk Getica, der han lister opp folkestammer, deriblant grenene – med geografisk henvisning heromkring.
Deretter kom interessante foiler som viste hvor hun hadde lokalisert storhaugene. Det er gravhauger på 20 meter i diameter og oppover – til de største på drøye 40 meter.
I området rundt Klyve er en mengde mindre gravhauger/gravminner, men denne gang handlet det om storhauger og samfunnsmakt.
De store haugene ble illustrert med en AI-generert illustrasjon laget like før foredraget. Så flate som Klyves fire storhauger på rekke og rad nå er, ble nok naboer denne kvelden overrasket over hvor høye de en gang har vært. At det fantes mange mindre gravhauger i området hadde flere av tilhørerne innlegg om.
Foredragets fokus var hva storhaugene – der de ligger ved Norsjø – forteller om maktstrukturene her i tidene de ble anlagt. De med størst hauger var de mektigste, og de rikeste. De bodde i området rundt Klyve. Oppe rundt Gvarv og innover til Bø er det større spredning og ikke fullt så store hauger.
Mye av kveldens diskusjon handlet om hva denne forskjellen kan bety. Kanskje var det rundt Gvarv flere av den mindre typen høvdinger – høvdinger som samarbeidet? Rundt Klyve var det mer velstand, større høvdinger og ikke så mange – mer sentralisert?
Velstanden kom fra handel langs Telemark-vassdraget og videre over Skagerak til store deler av Europa. Varene kom først til Gvarv og Norsjø. De gikk videre på vannveien til de neste handelsplassene, til herskerne ved Frierfjorden. Disse høvdingene ble lagt i større hauger da de døde enn de lenger oppe.
Ikke bare gravhaugene, men også funn av kostbarheter sier noe om hvor de mektigste bodde. De fineste funn herfra ble vist på storskjermen. Men slike ting er ofte mistet eller gjemt, gravd ned, og sier mer om i hvilke områder slik velstand tok veien.
Da vikingene ble kristnet ble denne gravskikken borte. Når storhaugene på Klyve ble anlagt vites ikke. Det ligger i tidsrommet fra folkevandringstid til kristningen, mest trolig omtrent på samme tid som storhaugene i Borre i Vestfold.
Rikdommene i Borre kom fra samme type handel som den som gikk over Frierfjorden. Gravhaugene samlet sett, sier arkeologene, er i samme størrelsesorden. De avspeiler dermed samme type samfunn og velstand.
Kulturelt sett i dag: Til venstre den største gravhaugen vår. Borre til høyre. Forts.
Plyndringen
2 Mars 2026 12:20
Gravhaugene, fra de første til de seneste, ble plyndret gang på gang. Det er lett å se sporene.
– Det startet allerede 50 til 100 år etterpå, sa Line Grindkåsa, uten å utdype temaet. Overraskende tidlig etter «den store begravelsen». Historisk nytt må dette være. Arkeologene vet vel sikkert?
I mentalitets-historisk lys – med så mye overtro som hersket den gang, virker det likevel usannsynlig. Med den tids redsel for å fornærme forfedre som fortsatte sine liv i gravhaugene, må det i så fall kanskje ha vært erobrende nye stammer og høvdinger som brøt seg inn?
I folkevandringens og bygdeborgenes tid kanskje?
Spørsmål ble reist om bygdeborgene, hvorav en ligger tett ved Klyve; Rugtvedtkollen med hoppbakkene. Men hva bygdeborgene tjente til er arkeologene, slik Grindkåsa formulerte det, ikke sikre på. Teoriene er som kjent nå flere.
Det er kjent at det kom en ny type frykt og overtro rundt innholdet i gravhaugene med katolisismen. Men de ble likevel plyndret. Stålet ble smidd om, mens resten av sakene ble kastet på bålet igjen – sporenstreks! Dette er det mange beretninger om helt opp til 1800-tallet.
Men allerede i en tid da de største høvdingene var i slekt med Tor og Odin?