Når en akademiker i vårt åhundre, etter år 2000, begynner å flytte tusen år gamle «fakta», slike som har stått fast til «alle tider», for generasjoner av professorer – så havner vi i dette tilfelle i prehistorien, til før pålitelige skriflige kilder. Absolutt ingen har fortalt at det var munker og et munkekloster på Bratsberg til å begynne med.
En slik avsløring åpner opp for perspektiver lenger bakover enn til 1000-1100-tallet. I flere tusen år fram til omtrent da, vel til alle tider (som nå), har det vært folkevandringer, erobring av områder, fordrivelser med folkedrap, store slag og mer lokale kriger. Det siste er vikingene gode eksempler på.
Nøster vi få generasjoner bakover fra Dag Eilivsson er det smått med sikre kilder på hvor de kom fra, de som bodde i Nedre Telemark, i Gjerpen og Solum. Ikke minst hvor fredelig, evt. krigersk de hadde det. Arkelogene har sine mer og mindre bastante teorier.
Det som dukker opp av jorda er det eneste som kan fortelle om disse menneskenes liv og levned. Det finnes massevis av spennende gjenstander allerede. Museene rundt oss er fulle, og det kommer stadig nye funn. Da forteller arkelogene at de skal «skrive om historien». Det vil stort sett si at de flytter på noen årstall fra tidligere gjetning.
Man kan undre seg:
• Hvordan ble vikingene så dyktige med tømring, jernutvinning og smikunst? (De fant jo ikke opp alt dette selv.) Hvor gikk de håndverks, handels og påvirkningsmessige veier og forbindelser som førte fram til den ekspansive og voldsomme vikingtida?
Mer nærliggende:
• Hvem og hva slags var de mektigste herser* på begge sider av «elva» (Solum–Gjerpen) fram til 1000-tallet? De tidlig døpte/gravlagte på Hakastein hadde kanskje vært i vesterled? Kanskje var Hakastein mest en markedsplass, møtested og handelsgrense til «andre siden av elva»? Det var større herser i området før år 1000 enn bonden på Hakastein. Funn og gravhauger både vestenfor i Grenland og på andre siden av vassdraget – i Gjerpen, tyder på det.
• Kanskje gikk kristningen litt «frem og tilbake» i Nedre Telemark, denne første perioden da vikingene både her og der ute sa «ja takk – begge deler», blandet sin åsatro med misjonærenes fortellinger om Jesus. (Et eksempel på det)
• Så kom munkene til Skien? Sikkert ble det et nonnekloster tvers over elva. De mektigste hersene i området ville godt mulig ikke ha noe av kristendomsforkjemperne; paven i Rom, hans biskop i nord (diplomater som disse var) og dennes munker på Bratsberg? Kanskje satte de en stopper for prosjeket der før eller mens Dag Eilivsson var avgårde – på Magnus Barfots dødsferd til Irland (1130).
*Herse er en høvdingetittel fra vikingtiden. I de islandske sagaene forekommer en rekke stormenn med hersetittel på Vestlandet på 900- og 1000-tallet, blant andre Erling Skjalgsson. Herser nevnes imidlertid ikke i lovene. Det er derfor rimelig å anta at hersenavnet er et rangsnavn og ikke knyttet til et riksombud. Hersenes politiske stilling hvilte på ættens nedarvede makt i lokalområdet. (Store norske leksikon).