«Dag Eilifssøns det fromme Bratsbergminde» 

Dag Eilifsson grunnla kirken på Kapitelberget 

Dette har vært den historiske sannhet i generasjoner – i historiebøkene, på Wikipedia og ikke minst i Skien i nyere tid. Johan Adolf Gerhard Fischer, den store autoritet på middelalderarkitektur i Norge før annen verdenskrig, trodde også det. 

Rundt 1930 ledet han en gjennomgripende restaurering av ruinen. I sin faglige rapport fra 1932; «Kryptkirken på Kapitelberget» siterer han Conrad Nicolai Schwach – stor dikter i Norge tidlig på 1800-tallet, med tilhørighet til Solum og Skien. Strofen «Dag Eilifssøns det fromme Bratsbergminde» er hentet fra Schwachs lange diktepos «Fyrren paa Bratsberg». 

••••

Kapitelberget er nærmest for en parentes å regne i forhold til alle de andre større murbyggene fra middelalderen, særlig kirker – Gerhard Fischer arbeidet med i Norge. 

I nevnte faglige rapport siterer han innledningsvis: «…det er naturlig at Dag Eilifssøns navn settes i forbindelse med denne kirkebygningen på hans gård i Bratsberg». Fra sagaen har Fischer inntrykk av «en usedvanlig tapper og mektig høvding». 

Senere i rapporten nevner Fischer Peder Claussøns skriftlige formodning  i 1576 om at det kunne være Eilifssøns sønn Gregorius Dagssøn. Men Fischers konklusjon blir likevel at det måtte være faren. I ruinen mente han å finne spor etter tidligere byggeskikk enn den på Gregorius’ tid.

Så er han kanskje her inne på samme spor som Telemark fylkes historiker Eystein M. Andersen? Kanskje mer enn 100 år tidligere, før Dag Eilivsson ble født?

••••

Gerhard Fischer takker eieren av Kapittelberget opp mot 1930, konsul H.H. Holta for hans «utrettelige interesse og offervilje, som hadde gjort det mulig å verne den sørgelig ødelagte ruin mot videre forfall». Dobbelt gledelig skriver Fischer, fordi ruinen har en «overordentlig sjelden utforming og tilmed har trekk som er helt enestående i vårt land». 

Fishers ppdrag i 1928 besto i å sette ruinen på Kapittelberget i forsvarlig stand som minnesmerke tilrettelagt for et større publikum. Murerne Karl og Knut Brodahl ble engasjert til å gjøre jobben med utgraving og selve restaureringen. Fisher selv satte føringene etter nøye studier av det murerne gravde fram. 

Fischer – arkitekt og byggfagmann, arbeidet her mer som arkeolog av den moderne typen – slike som gjenskaper historiske gjenstander og steder med de gamle teknikker. Han gjør det med grunnlag i «kirkens bygning slik som den efter min mening fremgår av de bevarte rester». 

Først var det «tomten» – med fundamenteringen som murerne hans avdekker. 

Fischer tegning steiner KapFischer tegning snitt Kapit

Så kom alle de ulike steinene som lå strødd. Dermed havner Fisher fort i hva slags forbilder som kunne ligge bak de steinhuggermessige og arkitektoniske løsningene, og dermed igjen i tidsbestemmelser. Han konkluderer:

Såvidt jeg kan forstå, er det etter alt hvad her er nevnt, meget som taler for – og intet imot – at det ytterst interessante og eiendommelige byggverk vi her har forsøkt å komme til klarhet over, virkelig er «Dag Eilifssøns det fromme Bratsbergminne», selv om fromheten, hvis vi har sett riktig, kan ha vært noe blandet med miliære bihensikter.

••••

Munkekloster?

Gerhard Fishers formuleringer i den detaljerte beskrivelse av hugne steiner og arkitektoniske, stilmessige trekk blir interessante igjen i lys av Eystein M. Andersens påstand om at Kapittelberget ble byget som munkekloster, før Dag Eilivssons tid. Her vil «slaget stå» når debatten kommer igang i 2025.

Fisher skriver blant annet:

…Vi fant nemlig rester av en antagelig bare påbegynt eldre østflukt et stykke innunder den senere tverrmur, som her på østsiden bare var lagt på fyllmasser, mens den eldre hadde et ordentlig og noget fremoverspringende fundament ned til fjell.

I fortsettelsen avviser Fisher at dette kan ha sin bakgrunn i flere byggeperioder på Kapitelberget. Han antok at det bare var en forandring av planene underveis. 

Men likevel? I den flere sider lange videre redegjørelse vandrer Fisher fram og tilbake blant mer og mindre besvarte og ubesvarte spørsmål., som… 

… en uforklarlig tykke tverrmur:

…her har neppe geistlige hensyn vært avgjørende. Men vel kan vi tenke oss at den mektige og krigerste byggherre – enten det nu har vært Dag Eiliffsøn selv eller hans sønn, kan ha ønsket å utnytte den høie og frie beliggenhet til foruten huskapell å få et utkiks- og vakttårn, kanskje også et forholdsvis sikert tilfluktsted i ufredstid. Dette kan selvsagt bare bli en gjetning, men efter min mening er det den enkleste og naturlige forklaring…

… fantasi og «en egen mystikk»

…Selv om en del av det jeg her har forsøkt å lese ut av de bevarte rester, bare kan bli fantasier uten sikker underbygning, kan det kanskje allikevel hjelpe oss til bedre å forstå kirkens eiendommelige planløsning og interiørvirkning …den trange mørke åpning ned mot krypten, hvor sangen og lysskjæret fra alteret der nede må ha virket med en egen mystikk.

Malerisk vilniss

Fisher Beklager: «Det kan hende at en som minnes det maleriske vilniss på Kapitelberget og nu kommer tilbake til den restaurerte ruin med sin strengt arkitektoniske virkning, i første øyeblikk kan føle en viss skuffelse. … Også murkronens malerislke bølgelinjer er blitt faste og hårde.» 

Han forklarer nøye, med en lang beskrivelse av det som ble funnet, hvorfor «vi nettop her på Kapitelberget er kommet til å foreta en såvidt gjenemgripende restaurering av de bevarte murrester.» Og oppsummerer:

…Slik som tilstanden var kunde en varig beskyttelse mot videre ødeleggelse bare opnås ved å mure op igjen hjørner og skallmur i så stor utstrekning at der kunde skaffes en ordentlig vanntett overdekning på murkronene såvidt mulig i høide med bevart murkjerne. …Nogen videregående «restaurering» inngikk ikke i min oprinnelige plan etter hvilken murene kunde ha vært overdeket allerede i 1930. Slik ble det ikke. 

Høyerhagen 

Arbeidet var nesten ferdig i 1930 da det duket opp en overraskelse. Ruinen på Kapitelberget hadde fungert som steinbrudd i mange hundre år, helt «til da det ble anlagt en fornem hage i skråningen opp mot Snipetorp bak Høyers hotell». … hele støttemuren [var] utvilsomt bygget av sten fra kirkeruinen, og da en del av den ble tatt ned, fantes en mengde hjørnestener og hugne profilstener, bla. fra sokkelbåndet, desuten buestener fra kryptvinduene, hvorav en del også var funnet ved utgravningen.

De i alt 120 hugne steinene som ble fraktet opp til Kapitelberget passet både her og der i Fishers puslespill. Dermed ble det to år til før arbeidet var ferdig. Fisher fant det riktig å overdekke murene i nogenlunde jevn høide av hensyn til torvdekket og fordi det efter min mening var ærligst ikke å tilstrebe en kunstig «malerisk» ruinsilhouett …Slik ruinen nu ligger der med cement, asfalt og dobbel torv på murkronen og omhyggelig utspeket i fugene, skulde den forhåpentlig kunde trosse tidens tann enda i lange tider.

Mer om det senere.

Kapittelberget 21. desember 2024

© Per Helge Berrefjord 2023 – 2025.      Kontakt.